Hellu! Her er det ei lita ei som har kost seg som den fjelløven hun egentlig er i helga. Også meg da. Helgen skulle vi tilbringe på hyttetur i Valdres, og siden Puma ble så ekstremt fornærma når vi dro fra henne sist (pluss at jeg midt i all grininga hennes lovte å «aldri dra fra deg igjen!») så fikk hun rett og slett bli med.
Ikke så fryktelig fornøyd med 2+ timer i bur, men så fort vi var ute på veien la hun seg pent til rette og gjorde som jeg gjør på flytur – aksepterte skjebnen. Jeg hadde faktisk ikke tenkt over at det var en mulighet å ta henne med på slike turer, men jeg har jo sett at birma omtrent er like vanlig som fuglehund på hyttetur. På snakk om fugl kom hun forsåvidt inn døra her med en tidligere idag. Nå er hun ufrivillig innekatt resten av uka.
Vi kom ikke frem før ganske sent fredag kveld, også presterte vi selvsagt å sove bort halve lørdagen også. Sånt skjer fort når man ligger tulla inn i verdens tykkeste dyne. Puma har heller aldri vært så lite plagsom på nattestid, så det kom godt frem at hun trives med mer plass. Håper vi kan flytte inn i huset i Kragerø I MORGEN, bare sånn for å slippe å høre på kloring på terrasse-døra klokken 4:30.
Alt for sent utpå dagen dro vi vertfall av gårde på tur. Hytta vi bodde i lå allerede ved tregrensa, og vi hadde ikke været helt på vår side – så det ble ganske windy til tider. Men det var likevel så fint å gå på tur med panoramautsikt fra første skritt. Akkurat sånn det skal være – da føler man seg supersprek uansett hvor langt man går, siden man er så høyt oppe i utgangspunktet.
En helg med natur, alt for mye mat, vin, brettspill, pus – og kuer! Seier.
