Daaa har vi kommet oss til Røros! Utrolig nok, for det så en smule mørkt ut der vi begge lå og slumra alarmene så lenge at vi mistet bussen til første tog. Når skal allmennheten oppdage at b-mennesker trenger flere timer om morgenen.

Togturen var dog, enda hyggeligere enn forventet. Jeg tror man iblant bare må bort fra der man bor for å innse at noen mennesker faktisk smiler til deg på ekte, uten annen agenda enn å gjøre dagen din litt lysere. Folk er sikkert sånn i Oslo og, jeg bare klarer ikke sette pris på mennesker som setter seg klin inntil meg på bussen og smiler med alle tenna, når det er tre av fire komplett tomme rader rundt oss på bussen, óg klokka er 08:00. Hvem er disse forferdelige morgenfuglene?

I dag tidlig var jeg nesten klar for å pakke kofferten for å flytte til langt uti skogen ala Elverum – det har roet seg litt etter å ha vandra rundt i gatene her uten å støte på ett eneste levende vesen på flere timer. Jeg hadde egentlig klart meg fint uten så mange flere folk, det problematiske er mer at 1) jeg tror Morten hadde gått på veggen om han bare hadde hatt meg å prate med, 2) det er ikke plass til å ha den fremtidige stallen min blant alle de freda trehusene fra 1800-tallet, og 3) mamma hadde aldri taklet at jeg bodde så langt borte fra havet – det hadde vel strengt talt ikke jeg heller.

Vi bor i et superkoslig lite hus med peis(!!), microbølgeovn(!!!!!!) og sentrum like utenfor døra. Kvelden brukte vi til å mekke sammen hjemmelaget pizza, jeg har blitt tvunget igjennom en episode av the Mandalorian, og vi har sagt ordet «stuggu» så mange ganger at Morten har bestemt seg for å omdøpe Google Home til nettopp det. Jeg tenker det får gå greit så lenge vi beholder ‘Puma’ for katten.

Nå skal vi faktisk ut og prøve å ta bilder av stjerner og nordlys, til tross for at værgudene har spådd null nordlys og overskyet nattehimmel.