For alle som ikke har konvertert over til Swifties der ute: Ja, overskriften er en quote fra dama over alle damer – Taylor Swift. Det er ikke sånn at jeg går rundt og ikke hører på musikken hennes hver eneste dag uansett, men nå har jeg faktisk vært så heldig å få fatt i konsertbilletter når hun kommer til Oslo neste sommer. Så man kan si det slik at det har eskalert litt i det siste. Det er vanskelig å si om jeg gleder meg mer enn M gruer seg til å stå der i mengden – men jeg har vertfall kjøpt Diamond tickets, og planlegger allerede outfits.

Nevnte jeg at dette skjer klokken 14:00, 26. juni 2020?

Disse bildene tok vi forrige helg, da M endelig klarte å lure hjemmekjære meg med på en aldri så liten kveldstur. Jeg var kjempesur hele veien, frem til vi plasserte campingstolene på en tom strand og fikk med oss den siste magien av solen som forsvant ned bak naboøya. Det er jo ikke sånn at jeg ikke liker å være ute, jeg bare liker ikke forandring. Det vil si at når hodet mitt har innstilt seg på sofa og Netflix, ja, da skal det mye til for at jeg skal klare å omstille meg.

Så fort kamera kom frem ble jeg jo til en liten blidfis, likevel. Dessuten var det egentlig ganske hyggelig (og kaldt) å løpe rundt og forsøke å ta de kuleste bildene av havet som slo inn over berget. Vi håpet på å fange noe som kunne bli til kunst på baderomsveggene, men jeg har ikke sagt meg helt fornøyd med edits enda.

Og ja, remember me. Jeg er ikke borte, men jo lengre tid det går mellom hvert innlegg jo vanskeligere er det å komme i gang igjen. Man glemmer litt hvordan man skal være hverdagslig, også blir det et skikkelig press å komme med DEN artikkelen når man først åpner laptoppen igjen. Så beklager skuffelsen, jeg vet at dette ikke var the story of my life – men jeg er rimelig sikker på at den junidagen neste sommer blir det. Så hold ut til da, så skal dere få se.