Er det noe jeg fort glemmer bort når jeg er i Oslo, så er det at det faktisk finnes skog, her óg. Ingenting kan måle seg med Vestlandets grønne natur, men det er likevel noe helt spesielt med å komme seg ut av bylivet og inn i en verden der fuglekvitter er nasjonalsangen.

Den beste grunnen til å gå på tur <3 Jeg savner Kompis veldig når jeg ikke er hos familien, så at vi får låne han sjarmøren her når vi vil setter jeg så utrolig stor pris på. Milou er ett prakteksempel av en hund, og kanskje det snilleste jeg har møtt på. Det ble ikke engang bråk da Spotlight syns dette svære vesenet kom litt for nære og ga han en på tygga med poten. Neida, da var kaninen Spotlight kongen av stua, og Milou gikk og la seg i gangen.

Vi har forresten flytta nå, og fra stua ser jeg rett inn i tusenvis av forskjellige grønne nyanser. Så egentlig er fulgekvitter blitt nasjonalsangen akkurat her óg.

I kveld har vi sittet på gulvet med terrassedøra på vidt gap, og sett på været. Jeg har alltid blitt fortalt at det er farlig å sitte nære vinduene under lyn og torden, men når man har en hel blokk leiligheter over seg følte jeg meg ikke så veldig utsatt der jeg satt. Spotlight var heller ikke noe å bekymre seg for, der han satt på sin faste plass under kommoden og poppet frem utelukkende når det var godbiter å få. Det virker som om han har godkjent det nye stedet, og hver eneste kveld når jeg skal legge meg hopper han opp i senga og ligger i armkroken og koser en halvtimes tid før det er natta. #dritkoslig

Nå skal vi prøve å ta øynene bort fra den sykt fine utsikten av grønt, og heller prøve å fokusere på den første episoden av Black Mirror. For ja, den nye sesongen er her!