Det er merkelig hvordan man først lærer seg å sette pris på ting når man vet at de snart er borte. Ting som i en vanlig hverdag blir glemt litt bort, og særpreget det en gang satt på deg har normalisert seg. Jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle trives så godt på Frogner, med alle Gucci-veskene og gamle damer med små hunder og store meninger. Hun med den største meningen av dem alle bor dessverre rett borti gangen fra der vi har holdt til, og riktignok blir den høylytte stemmen hennes til alle døgnets tider en av de lettere tingene å gi slipp på.

Jeg skal flytte tilbake til Grünerløkka, som allerede huser tre.. fire (?!) av mine forrige leiligheter i Oslo. Det var ikke egentlig ett krav for meg lenger, men det er noe med de store fine vinduskarmene, det høye taket, og ikke minst det å kunne gå ut døra på sommeren og være midt oppi alt som myldrer.

Det jeg kommer til å savne mest er kanskje leiligheten. For å herregud, den er ikke stor. Men når to introverter kan bo sammen på 20 kvm over så lang tid, ja, da tror jeg faktisk man kan klare alt. Mellom min aggresjon og hans konfliktskyhet – så har det jo ikke vært smooth sailing hele veien, men til tross for at det skal bli godt med større plass og flere rom (!!) så har vi fortsatt planer om å dele seng!

Det nye stedet er ett rent oppussingsobjekt, med all sin sjarm. Stygge vinyl-gulv på badet, flekkete vegger, en dusj på halv åtte og mangel på lister både her og der. Jeg gru-gleder meg til å begynne på all malejobben, men det skal bli gøy å sprite opp stedet. Kanskje det blir noe verdt å dele litt av her og, det er sikkert mye som kan gå galt når jeg skal male på vegg istedenfor lerret. Spesielt når tak-høyden er nærmere 3,5 meter og man må stå på stige.

Uansett, det blir annerledes, spennende, og jeg håper ingen blir påkjørt av trikken foran port-døra.